{"id":7308,"date":"2019-07-09T03:28:28","date_gmt":"2019-07-09T01:28:28","guid":{"rendered":"https:\/\/indre24.no\/?p=7308"},"modified":"2019-07-09T03:28:28","modified_gmt":"2019-07-09T01:28:28","slug":"da-krigen-kom-til-vm-bygda-spydeberg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jobbhjelp.eu\/index.php\/2019\/07\/09\/da-krigen-kom-til-vm-bygda-spydeberg\/","title":{"rendered":"Da krigen kom til VM-bygda Spydeberg"},"content":{"rendered":"\n

I \u00e5r skal tropper fra mange land krige om VM-medaljer i Spydeberg-skogen. Men ikke langt fra VM-arenaen p\u00e5 M\u00f8rk har det foreg\u00e5tt blodige kriger to ganger de siste vel 200 \u00e5rene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2022 Saken er l\u00e5nt fra <\/strong>www.woc2019.no<\/strong><\/a> <\/strong>(ekstern lenke)<\/em> – WOC 2019 er 12. til 17. august. <\/p>\n\n\n\n

\u00d8stfold har opplevd sin rikelige andel av ufred og krig gjennom historien. De fleste vet for eksempel at svenskekongen Karl 12. falt ved Fredriksten i 1718 under den store nordiske krig.<\/p>\n\n\n\n

Glommalinjen<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Glomma har v\u00e6rt en barriere i flere kriger. Elva, som er Norges lengste, deler fylket i to og utgj\u00f8r i dag Spydeberg kommunes grense mot \u00f8st. Enn s\u00e5 lenge, f\u00e5r vi si: Fra 1. januar 2020 blir Spydeberg en del av den nye Indre \u00d8stfold kommune. Men kamp om kommunegrenser er ikke tema her. Det er derimot to av de virkelige krigene som har rammet Indre \u00d8stfold og Spydeberg p\u00e5 1800- og 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Svensk felttog<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Ved freden i Kiel i januar 1814 ble Danmark tvunget til \u00e5 avst\u00e5 Norge til Sverige. Men med prins Christian Frederik som anf\u00f8rer reiste nordmennene seg i stedet til en selvstendighetskamp som ledet til Grunnloven p\u00e5 Eidsvoll av 17. mai.<\/p>\n\n\n\n

Sommeren 1814 ville imidlertid svenskene ha sitt. H\u00e6rf\u00f8rer og kronprins Karl Johan satte alt inn p\u00e5 \u00e5 erobre Norge. \u00d8stfold ble angrepet fra flere kanter, og krigen rullet ogs\u00e5 gjennom amtets indre bygder der mange falt, b\u00e5de nordmenn og svensker. Men det var styrkene fra Sverige som var p\u00e5 offensiven.<\/p>\n\n\n\n

I noen dramatiske augustdager i 1814 l\u00e5 det norske hovedkvarteret p\u00e5 Spydeberg presteg\u00e5rd. Ved Langnes nord for Askim hadde de norske styrkene en skanse som skulle hindre svenskene \u00e5 krysse Glomma over en flytebru som var blitt lagt her. 9. august sto slaget ved Langnes skanse.<\/p>\n\n\n\n

Fra sin base i Spydeberg skal kong Christian Frederik ha blitt vekket av skuddene noen kilometer unna. Da han s\u00e5 en d\u00f8d l\u00f8ytnant under et bes\u00f8k ved fronten utbr\u00f8t han: \u00abMin Gud, er jeg skyld i alt dette?\u00bb<\/p>\n\n\n\n

(Saken fortsetter under bildet) <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
BILDE: Slaget ved Langnes skanse 9. august 1814. (Illustrasjon: H. A. Angrell \/ Nasjonalbiblioteket)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gravlagt i Spydeberg<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Til tross for at de norske styrkene bet bra seg, tok kongen en beslutning om retrett \u2013 for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 krigen. Nordmennene trakk seg tilbake over Glomma og inn i Spydeberg \u2013 de mistet 6-7 mann i slaget. Ytterligere vel 20 soldater d\u00f8de av dysenteri i lasarettet ved Nestingen i Spydeberg.<\/p>\n\n\n\n

Allerede 8. august ble det holdt statsr\u00e5d p\u00e5 presteg\u00e5rden i Spydeberg. De norske lederne aksepterte et overraskende svensk tilbud om v\u00e5penhvile. Norge sto i en h\u00e5pl\u00f8s situasjon overfor den svenske overmakten, og felttoget var over etter to uker. Etter fredsforhandlinger i Moss m\u00e5tte Norge akseptere \u00e5 g\u00e5 inn i union med Sverige, men fikk samtidig anerkjent sin selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n

Krigen kom i buss<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

126 \u00e5r senere kom fienden fra motsatt retning. Torsdag 11. april 1940 fikk tyske styrker som nettopp var ankommet Oslo, ordre om \u00e5 marsjere direkte mot \u00d8stfold. Rundt 1500 mann gikk gjennom Hob\u00f8l og Spydeberg for \u00e5 m\u00f8te det angriperne fra Tyskland trodde var en norsk styrke p\u00e5 kanskje 4000-5000 mann.<\/p>\n\n\n\n

Slaget om \u00d8stfold sto ved Fossum bru p\u00e5 grensen mellom Spydeberg og Askim, skriver historikeren \u00c5smund Svendsen i \u00d8stfolds historie. I gr\u00e5lysningen 12. april kom de f\u00f8rste tyske soldatene til Fossum i busser de hadde rekvirert i Oslo. Bussene ble stanset av norske veisperringer, og s\u00e5 braket ilden l\u00f8s mot den tyske konvoien. De fleste tyskerne i den f\u00f8rste bussen d\u00f8de. Fienden ble st\u00e5ende fast i Spydeberg. Fossum bru ble fors\u00f8kt sprengt fra norsk side, men det lyktes ikke. Tyskere som pr\u00f8vde \u00e5 krysse Glomma over isen ble tatt av vannet da lukene i dammen ved Solbergfoss ble \u00e5pnet, eller de ble skutt etter.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5tte gi seg<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Den norske motstanden ble imidlertid kortvarig, og natten til l\u00f8rdag 13. april greide de f\u00f8rste tyske styrkene \u00e5 ta seg over Glomma etter et voldsomt angrep. Senere samme dag var det kamper flere steder i omr\u00e5det rundt Askim. Flyst\u00f8tte hjalp de tyske inntrengerne til \u00e5 ta kontroll. Den norske motstanden br\u00f8t sammen, og store deler av de norske milit\u00e6re styrkene flyktet til Sverige.<\/p>\n\n\n\n

Mandag 15. april 1940 hadde tyskerne kontroll over hele \u00d8stfold. Vel 20 milit\u00e6re mistet livet under kampene i Indre \u00d8stfold og 12 sivile i Askim.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n