{"id":77171,"date":"2023-03-27T20:43:15","date_gmt":"2023-03-27T18:43:15","guid":{"rendered":"https:\/\/indre24.no\/?p=77171"},"modified":"2023-03-27T20:43:15","modified_gmt":"2023-03-27T18:43:15","slug":"de-er-til-stede-nar-livet-gar-mot-slutten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jobbhjelp.eu\/index.php\/2023\/03\/27\/de-er-til-stede-nar-livet-gar-mot-slutten\/","title":{"rendered":"De er til stede n\u00e5r livet g\u00e5r mot slutten"},"content":{"rendered":"\n

N\u00e5r livet g\u00e5r mot slutten, er det en trygghet for den d\u00f8ende at noen er til stede i rommet. Noen har p\u00e5r\u00f8rende som sitter og passer p\u00e5, mens andre blir passet p\u00e5 av ansatte p\u00e5 institusjonen de bor p\u00e5. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men noen ganger er det s\u00e5nn at p\u00e5r\u00f8rende trenger avlastning, eller at de er for f\u00e5 p\u00e5 jobb til at noen kan v\u00e6re fastvakt. Noen har ingen og er alene i verden. Da er det gull verdt at noen omsorgsfulle frivillige, som er glad i mennesker og har erfaring med \u00e5 f\u00f8lge andre til det siste, kan v\u00e6re der. Disse frivillige kalles V\u00e5ketjenesten og er en del av tilbudet til R\u00f8de Kors. N\u00e5 trenger de flere frivillige.

– Jeg er glad i mennesker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Anja Feng\u00e5s (54) er leder av V\u00e5ketjenesten i Indre \u00d8stfold. For fem \u00e5r siden s\u00e5 hun ett innlegg p\u00e5 Facebook, at det skulle startes en v\u00e5ketjeneste i Askim. Hun dro p\u00e5 m\u00f8tet med etterf\u00f8lgende kurs og har siden v\u00e6rt der, b\u00e5de som leder og som frivillig.

I \u00e5r har V\u00e5ketjenesten 5-\u00e5rsjubileum, men selv om de har eksistert i 5 \u00e5r er det fortsatt mange ikke har h\u00f8rt om de eller hvilken tjeneste de tilbyr.

– Ingen skal m\u00e5tte d\u00f8 alene, sier Anja.

Hilde Holt (50) er frivillig i V\u00e5ketjenesten og har v\u00e6rt med siden starten.

– Jeg meldte meg som frivillig fordi jeg er glad i mennesker og \u00f8nsket \u00e5 bidra i R\u00f8de Kors, forteller hun.

(Saken fortsetter under) <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Camilla Bye<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

– Vi har ogs\u00e5 taushetsplikt
<\/strong>
Alle frivillige m\u00e5 igjennom ett forberedende kurs.

– Her l\u00e6rer man om psykososial f\u00f8rstehjelp, sorgreaksjoner og sorgfaser for \u00e5 kunne ivareta de p\u00e5r\u00f8rende. S\u00e5 g\u00e5r man igjennom prosessen og hva som skjer med kroppen n\u00e5r vi d\u00f8r. Til slutt l\u00e6rer man \u00e5 gjenkjenne tegn p\u00e5 smerter. Det kan for eksempel v\u00e6re at de rynker ansiktet eller blir motorisk urolig. Da varsler vi helsepersonellet som vurderer behov for smertestillende eller beroligende medikamenter. Vi f\u00f8lger ogs\u00e5 med p\u00e5 tegn i huden, i ansiktet og i pusten p\u00e5 at d\u00f8den n\u00e6rmer seg. Dette kan jo g\u00e5 frem og tilbake. Vi har ogs\u00e5 taushetsplikt og den er like streng som den helsepersonell har, forteller Anja.

En st\u00f8tte for p\u00e5r\u00f8rende<\/strong>

De kan v\u00e6re der som en st\u00f8tte for p\u00e5r\u00f8rende som trenger det. Dette skjer stort sett v\u00e6rt n\u00e5r pasienten er hjemme, men ogs\u00e5 noen ganger p\u00e5 institusjon. Noen trenger noen \u00e5 snakke med og noen er rett og slett engstelige for \u00e5 sitte alene hos den som skal d\u00f8.

– Vi er alene, vi sitter istedenfor, vi g\u00e5r i turnus med p\u00e5r\u00f8rende, sitter sammen med p\u00e5r\u00f8rende og vi er der for de som ikke har noen. Det skjer jo dessverre ogs\u00e5, forteller Anja.

– Tilbakemeldingene fra de p\u00e5r\u00f8rende er at de er veldig forn\u00f8yd med oss og glad for at vi er der. Ofte er de p\u00e5r\u00f8rende veldig slitne og takknemlig for avlastning, sier Hilde.

(Saken fortsetter under) <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Leder i V\u00e5ketjenesten, Anja Feng\u00e5s forteller om \u00f8kt oppdragsmengde og \u00f8nsker derfor flere frivillige. Foto: Camilla Bye<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Pasientene
<\/strong>
De f\u00e5r ofte mye historie fra p\u00e5r\u00f8rende og p\u00e5 den m\u00e5ten ett forhold til pasienten.

– De fleste pasientene er s\u00e5 syke at de ikke er kontaktbare, men en gang v\u00e5ket de tre uker hos en pasient som var veldig v\u00e5ken. Han snakket vi mye med, vi ble godt kjent og fikk historien hans. Da blir det veldig n\u00e6rt. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt andre tilfeller hvor man har blitt godt kjent og da har jeg reist innom, selv om jeg ikke har vakt, sier Anja.

\u00d8kt behov<\/strong>

Ett oppdrag kan vare alt fra noen timer til flere uker. Hittil i \u00e5r har de hatt syv oppdrag. Til sammenlikning hadde de 15 i hele 2022. Det er en \u00f8kende mangel p\u00e5 helsepersonell og dette merker de i V\u00e5ketjenesten. I utgangspunktet skal institusjonen der pasienten er s\u00f8rge for at den d\u00f8ende ikke er alene.

Mange p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re der selv, og n\u00e5r de ikke er der skal institusjonen s\u00f8rge for \u00e5 ha fastvakt. Dette er ikke alltid mulig \u00e5 f\u00e5 til og da blir V\u00e5ketjenesten kontaktet. Institusjonen eller hjemmesykepleien har fortsatt ansvar for stell og det medisinske, men V\u00e5ketjenesten s\u00f8rger for at noen er til stede.

– Noen \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re hjemme og det fungerer ogs\u00e5 veldig fint. P\u00e5 disse oppdragene er vi alltid to og har kontakt med hjemmesykepleien som kommer n\u00e5r det er behov. Vi opplever ogs\u00e5 at flere og flere vil v\u00e6re hjemme. Vi var hos en yngre pasient, som hadde kreft og gjerne ville v\u00e6re hjemme ved livets avslutning. Det var veldig fint. Da har man tryggheten og er i kjente omgivelser, sier Anja

Foresp\u00f8rslene om hjelp kommer stort sett fra helsepersonell, men pasient og p\u00e5r\u00f8rende kan ogs\u00e5 kontakte V\u00e5ketjenesten direkte p\u00e5 egenh\u00e5nd.
<\/em>
– En gang har jeg opplevd at en bekjent fikk en d\u00f8delig diagnose. Hun kom til meg og spurte om jeg kunne passe p\u00e5 henne n\u00e5r hun skulle d\u00f8. Det gjorde jeg. Da fikk jeg ivaretatt henne og barna. Familien hadde behov for \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r. Vi fikk inn en ekstra seng med plass til barna ved siden av henne, s\u00e5 de kunne v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6r som mulig. Barna l\u00e5 i sengen sammen med henne n\u00e5r hun d\u00f8de. Det var sterkt, men jeg er s\u00e5 glad for at hun ga meg den tillitten, forteller Anja.

(Saken fortsetter under) <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hilde Holt er frivillig i V\u00e5ketjenesten. Foto: Camilla Bye<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De frivillige stiller opp etter behov
<\/strong>
V\u00e5ketjenesten f\u00e5r en henvendelse p\u00e5 vakttelefonen og sender ut melding til de frivillige p\u00e5 lista og de som har mulighet til \u00e5 stille opp melder seg. S\u00e5 fors\u00f8ker vi \u00e5 sette opp en turnus noen dager frem i tid. Vaktene er i utgangspunktet p\u00e5 fire timer av gangen. Fra mellom 22-23 p\u00e5 kvelden s\u00e5 bytter man etter fire timer. Noen ganger sitter de lenger. Den hender ogs\u00e5 at de bidrar p\u00e5 dagtid.

– Vi liker at det er planlagt og at vi vet n\u00e5r vi skal p\u00e5 en vakt under ett oppdrag, sier Hilde.

En gang opplevde de \u00e5 f\u00e5 fem oppdrag samtidig og klarte da ikke \u00e5 dekke alle. I dag er de 25 frivillige i Indre \u00d8stfold kommune. Det h\u00f8res ut som mange, men det er ikke alltid noen kan.

– Vi har en kjerne som stiller opp mye og Hilde er en av de. Men vi trenger og \u00f8nsker oss flere frivillige, sier Anja

Alle som har lyst til \u00e5 bidra er velkommen. Det eneste kravet er at du er glad i mennesker og omsorgsfull, resten l\u00e6rer du. Bakgrunn spiller ingen rolle, de er alt fra butikkansatte, n\u00e5v\u00e6rende og tidligere helsepersonell til uf\u00f8re. De har frivillige fra begynnelsen av tretti\u00e5rene til pensjonister, b\u00e5de kvinner og menn. Mange er litt engstelige for de vet ikke hvordan de vil reagere p\u00e5 situasjonen og da kan vi sitte sammen. Ved behov for debrifing, s\u00e5 f\u00e5r de det.

– Er man usikker og synes det kan virke skummelt, s\u00e5 er det mulig \u00e5 bli med p\u00e5 ett oppdrag uten \u00e5 binde seg til noe. Alle blir kurset, uansett bakgrunn. Dette er fordi de skal ha samme verdier, holdninger og vite hva de skal og ikke skal. Noen ganger er vi bare der, andre ganger spiller vi musikk, noen ganger kan vi lese fra for eksempel Bibelen eller andre b\u00f8ker. Er du glad i mennesker, har tid til overs og lyst \u00e5 bidra s\u00e5 gi det en sjanse. Ikke lur, men ring oss gjerne eller kom innom kontoret i Askim og snakk med oss, oppfordrer Anja.

(Saken fortsetter under) <\/em><\/p>\n\n\n\n

\n